21.11.2017

Fakta: Kulturlandskap


Aune


Id
KF00000406
Områdenavn
Aune
Høylandet
Kulturhistorisk interesse
Interessant
Biologisk mangfold - interesse
Svært interessant
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Forvaltningsplan
Nei
Beliggenhet
Beskrivelse av området: Aune ligger på Kongsmoen innerst i Follafjorden (figur 61). I vest grenser beiteområdet opp mot et edellauvskogsreservat (Holten 1978). Berggrunnen består av granatglimmerskifer med slirer og linser av granittisk gneis. Vegetasjon og flora: Engområdene dominereres av sølvbunke-eng (G3) der sølvbunke (Deschampsia cespitosa) er den dominerende arten. Videre er det partier av frisk, næringsrik eng (G11) der tyrihjelm (Aconitum septentrionale), mjødurt (Filipendula ulmaria), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), engsoleie (Ranunculus acris) og engsyre (Rumex acetosa) er viktige arter. Frisk fattigeng (G4) med engkvein (Agrostis capillaris), gulaks (Anhoxanthum odoratum), harerug (Bistorta vivipara), blåklokke (Campanula rotundifolia), karve (Carum carvi), markjordbær (Fragaria vesca) og blåknapp (Succisa pratensis) finnes i de tørreste og ugjødslete delene av beitearealet. Ned mot sjøen kommer strandarter som ishavstarr (Carex subspathacea), strandkjempe (Plantago maritima), fjøresaltgras (Puccinellia maritima) og fjøresaueløk (Triglochin maritima) inn. I bergene ovenfor strandsona er det innslag av edellauvskogsarter som fingerstarr (Carex digitata), berggull (Erysimum hieracifolium), vårerterknapp (Lathyrus vernus) og alm (Ulmus glabra), men også fjellarten gulsildre (Saxifraga aizoides) kommer inn ved stranden. Dette er nokså sjeldne arter for regionen. Bruksform: I perioden 1974-1980 var det ingen drift på gården. Før den tid var det hovedsakelig melkekyr. I perioden 1980-1986 var det sau på gården, og siden den tid, kyr igjen. Det gjødsles der man kommer til med traktor. Kulturminner: De gamle husene på gården er revet og nye satt opp. Noen rydningsrøyser og en gravhaug ble registrert. Tidligere var det reindrift og samisk leir i området, men det er ingen spor etter dette i dag. Det går en gammel sti fra gården og opp til setra, men den er i dårlig forfatning. Vurdering: På grunn av mange vegetasjonstyper blir antall arter høyt, men de såkalte engartene er beskjedne i sin tilstedeværelse. Forslag til skjøtsel: Store deler av engarealet blir kraftig gjødslet og hardt beitet. Skal det satses på noen engområder bør dette være i ytterkant av engarealet og opp mot edellauvskogsreservatet. Å sette i stand seterstien og anlegge en kultursti fra gården og opp til setra, der stien vil gå gjennom deler av edellauvskogsreservatet vil være av stor betydning for formidling av kunnskap både om kulturlandskapet og edellauvskogen i området. ( Kilde: Nilsen. L. 1996-3. -Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Sluttrapport for "Nasjonal regitrering av verdifulle kulturlandskap" for Nord-Trøndelag fylke. Rapport Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinen 1996-3)
Totalareal
259 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Nilsen, L. S. 1996 Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Sluttrapport for "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" for Nord-Trøndelag fylke. http://www.fylkesmannen.no/digimaker/documents/1996_03_Kulturlandskap_r7fETN34358ap.pdf Litteratur

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner