18.01.2018

Fakta: Vern


Tanamunningen


VV00000038
Tana
Offisielt navn
Tanamunningen naturreservat
Verneform
naturreservat
Verneplan
Verneplan for våtmark
Verneforskrift
http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19911220-0936.html
Vernedato
20.12.1991
Status revisjon
Ikke revidert
Forvaltningsmyndighet
Fylkesmannen i Finnmark
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Totalareal (fra kartobjekt)
34091 daa
Landareal (fra forskrift)
2000 daa
Sjøareal (fra forskrift)
31600 daa
Forvaltningsplanstatus
Ingen plan
Skjøtselsplanstatus
Godkjent
IUCN-status
IUCN IA
Planbehov
Forvaltningsplan
Trusselnivå
Ikke truet
Overvåkingsbehov
Ikke vurdert
Tiltaksbehov
Behov
Generelt
Tanamunningen er vernet for å ta vare på et stort og særpreget deltaområde med internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Her finnes Nord-Norges største sammenhengende strandenger og en interessant elvestrandvegetasjon. Området ble fredet ved kongelig resolusjon av 20. september 1991. Under hver flom transporterer Tanaelva store mengder løsmasser som avsettes i sandbanker ned mot munningen. Nederst mot Tanafjorden er det bygd opp et stort delta. Elvas arbeid skaper endringer i sideløp og sandbanker fra år til år. Elveløpet og sandbankene er derfor i stadige forandringer. Tanamunningen er det største deltaområdet i landet som ikke er påvirket av større inngrep, og det mest dynamiske av slike system i Norge. Tanamunningen har store og velutviklede strandenger av subarktisk type, med stor variasjon i vegetasjonstyper. Området viser ulike stadier i etablering av strandenger, og overgangen til elvestrand og landvegetasjon. Elvestrand- og sanddynevegetasjonen har variert flora med enkelte særpregete østlige arter som tanatimian og silkenellik. Tanamunningen har stor næringsproduksjon og er av svært stor betydning som næringsområde, myte-(fjærfellings-) område og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Det er registrert 19 andearter, 5 gåsearter, 22 vadefuglarter, 14 måsefuglarter og flere andre våtmarksfugler. Av spesiell interesse er det store antallet laksandhanner som samles i området hver høst. Det er observert inntil 27.000 individer. Dette er hannfugler som trekker til Finnmarkskysten etter parring, og som samles i Tanamunningen før trekket sørover. Andre interessante arter er havelle, sjøorre, ærfugl, praktærfugl og siland. Sporadisk finnes også sædgås, tundragås, dverggås, ringgås og hvitkinngås. Tanamunningen har en fast, og særegen stamme av steinkobbe. LITTERATUR: Elven, R. og Joansen, V. 1985. Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden- Munkefjord, Sør-Varanger kommune. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr 20. Elven, R. og Johansen, V. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541. Fagermo, S.E. og Frantzen, B. 1983. Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr 2. Frantzen. B. 1984. Laksanda, Mergus merganser, har et myte- og næringstrekk som bl.a. går til kysten av Finnmark. Rapport. Nordhagen, R. 1954. Studies on the vegetation of salt and brackish marshes in Finnmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394. Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr.13.
Verneformål
Bevare et viktig våtmarksområde.
Naturfaglig kvalitet
våtmark
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Fylkesmannen i Finnmark 1993 Verna og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr. 2-1993. Ajourført november 1995. Litteratur
Elven, R. & Johansen, V. 1983 Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet Rapport T-541: 1-357. Litteratur
Fylkesmannen i Finnmark 1985 Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand, fjære- og gruntvannsområder. Rapport nr. 13. Litteratur
Norges Offentlige Utredninger 1978 Finnmarksvidda - natur - kultur. Ressursutvalget for Finnmarksvidda. Miljøverndepartementet. 18 A Litteratur
Frantzen, B. 1984 Laksanda, Mergus merganser, myte- og næringstrekk i Finnmark. Vår fuglefauna 7. 1984, 140-144. Litteratur
Frantzen, B. 1984 Laksanda, Mergus merganser, har et myte- og næringstrekk som bl.a. går til kysten av Finnmark. Rapport. Litteratur
Fjalstad, A. 1990 Tanadeltaet - en geomorforlogisk beskrivelse. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. Rapport 15pp. Litteratur
Frantzen, B. 1982 Laksand i Tana 2. Lappmeisen 8, 8-18. Litteratur
Frantzen, B. 1983 Fuglefaunaen i Nedre Tana med vekt på områdene rundt Tanaelvas munning. Rapport. Litteratur
Fylkesmannen i Finnmark 1996 Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen Rapport nr. 2-96. 26 s. Litteratur
Nordhagen, R. 1954 Studies on the vegetation of salt and brackish marshes in Finnmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394. Litteratur
Johansen, B. 1979 Utkast til verneplan for våtmarker - Finnmark fylke. Fylkesmannen i Finnmark. Litteratur
Günther, M. (red.) 2004 Field Guide to Protected Areas in the Barents Region, Svanhovd Environmental Centre, Svanvik. 376 pp. Litteratur
Bjørge, A. 1991 Status for the harbour seal Phoca vitulina in Norway. Biol. Cons. 58: 229-238. Litteratur
Corner, D. G. et al. 1995 Geology of the Tana delta - a morphological, sedimentological and geophysical study of a regressive, sandy Holocene fjorddelta. Project report to Norsk Hydro for the period 1992-1994. 145pp. Litteratur
Fagermo, S. E. & Frantzen, B. 1983 Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr 2. Litteratur
Henriksen, G. & Røv, N. 2004 Kystsel - havert og steinkobbe. Tapir akademisk forlag. s. 88-90. Litteratur
Henriksen, G. et al. 1993 Steinkobbe og havert i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3 1993. Litteratur
Folkestad, A. O. 1978 Registrering av ornitologisk viktige våtmarker i Norge. Stensilert rapport til Miljøverndepartementet. 519 s. Litteratur
Günther, M. & Heggland, H. 2000 Faunistisk rapport for Finnmark - 1996 - 1999. Lappmeisen november 2000. Litteratur
Elven, R. 1985 Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden- Munkefjord, Sør-Varanger kommune. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr 20. Litteratur
Miljøverndepartementet 1977 Landsoversikt over verneverdige områder, zoologisk del. Litteratur
Dokumenter

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner