21.11.2017

Fakta: Vern


Førland/Sletthei


VV00000568
Lund
Offisielt navn
Førland/Sletthei landskapsvernområde
Verneform
landskapsvernområde
Verneplan
Ikke vurdert
Verneforskrift
http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19961213-1232.html
Vernedato
13.12.1996
Status revisjon
Ikke revidert
Forvaltningsmyndighet
Fylkesmannen i Rogaland
MOB-Land prioritet
B Høy prioritet
Totalareal (fra kartobjekt)
8705 daa
Landareal (fra forskrift)
8000 daa
Sjøareal (fra forskrift)
0 daa
Forvaltningsplanstatus
Godkjent
IUCN-status
IUCN V
Planbehov
Skjøtselsplan
Trusselnivå
Truet
Overvåkingsbehov
Videreføre overvåking
Tiltaksbehov
Behov
Generelt
Gneis-liknande og massiv charnockittisk migmatitt. I A store røsslyngheiar. I V dominerer grunnlendt røsslyng-klokkelynghei. SV for Førland dominerer pors-klokkelynghei. Over 450 m dvergbjørk og rypebær vanlegare. På rabbane tørrhei med stivstorr, rabbesev og greplyng. Mot N meir spredde bjørker. N-hellinga er skogkledd. S for Førland strandvegetasjon med myrkråkefot, evjesoldogg og kvitmyrak. Små fattige romedominerte bakkemyrsig vanlege. Typisk og fattig flora. Heistorr, klokkesøte, evjesoldogg og solblom. Klart det beste naturtypeområdet i Dalane (saman med 1112-009).
Verneformål
Tørrheiar, homogene fuktheiar, heiegardsmiljø
Naturfaglig kvalitet
Er truleg det mest representative allsidige naturtypeområdet i Dalane saman med Tverrådalen naturreservat, men dei viktigaste heitypabne og skogtypane. Representativt for austre og indre utformingar av kystlynghei og overgangar mot boreakl hei. Raudlisteartar knytt til kystlynghei, særleg viktig er grannjamne(sterkt trua-EN. Grensar til overvakingsflata i TOV-prosjektet og er del av takseringsrutene for fauna i TOV.
Påvirkning
Førland: Gardsdrifta vart trappa ned etter krigen og lagt ned på 60-talet. 1984 var fuktheiane i sørvest nokså nybrende (eit uhell i 1980), medan det var omfattande tilgroing i vesentlege delar av heia. Denne utviklinga heldt fram, m.a. med innvandring av furu frå Tverrådalen i aust. Ein lokal bonde har brend godt over halvparten i 8 felt, rydda mykje lauvtreoppslag og beita med utegangarsau. Det er og aktuelt å starta med storfe (dexter) dette vil vera svært ønskeleg for å dempa blåtopppdominansen. Dyra beiter og den gamle innmarka.Lyngen gamal borsett fra N og A for Forbekktjørn der heia er nybrend. Førlandsheia gror raskt til. Botnavatnet regulert, ellers nesten fritt for inngrep.
Tiltak
Det er avgjerande at denne skjøtselsinnsatsen vert vidareført.
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Steinnes, A. 1988 Vern og skjøtsel av kysthei i Rogaland. Økoforsk rapport 1988, 11 1-119. Litteratur
Dokumenter
    • image
    • Foto: FmiR
    • image
    • Tørrhei på Førland

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner