28.07.2017

Fakta: Naturtype


Helle-Fellese-Lye


Id
BN00050740
Områdenavn
Helle-Fellese-Lye
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng beitet
Verdi
Svært viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
04.10.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Størrelse, store arealer med den akutt truete vegetasjonstypen kontinental tørreng, sammen med flere funn av rødlistearter, bl.a. en kritisk truet art, og funn av en art ny for vitenskapen på lokaliteten, gjør at dette er en soleklar A-lokalitet.
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på Larsen m.fl. (2006) og Larsen (2007), samt artsliste fra soppkurs i september 2007 og egen kort befaring 04.10.2007.
Beliggenhet
En stor lokalitet som ligger i Nedre Nordherad, på oversida av vegen mellom Lye og Helle. Den er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot omkringliggende utmarksarealer, dels dyrket mark (mest i nord og sørvest) og skog (mest i vest). Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Lokaliteten befinner seg derfor både utenfor og innenfor det rikeste området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området svært tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei bratt sørvendt li. Eksposisjon og helningsgrad varierer noe bortetter lia pga framstikkende knauser og bergflater, med noe utflatende partier øverst i nordvest og de bratteste delene sentralt.
Naturtyper
Naturbeitemark med kontinental tørreng på det aller meste av arealet, samt noe gulmaure-dunkjempe-utforming av middels baserik tørreng (G7b). Åpne einerbakker nesten helt uten trær og busker forøvrig (enkelte mindre furuer). Bergflater og knauser med knavel-småbergknapp-samfunn (F3c). Lokaliteten er meget stor og velutviklet; det største sammenhengende tørrengområdet i Nordherad, med et betydelig plantemangfold og store arealer av sjeldne og truete vegetasjonstyper.
Artsmangfold
Av karplanter ble følgende arter notert av Larsen m.fl. (2006): Setermjelt, sauesvingel, sølvbunke, gul gåseblom, dunkjempe, gulmaure, gjeldkarve, lodnerublom, engkvein, ryllik, sølvmure, blåklokke, tiriltunge, hvitkløver, bakkemynte, sandfiol, gjeldkarve, kjerteløyentrøst, legeveronika, aurikkelsveve, markjordbær, cf. sandløvetann, sandarve, lintorskemunn, bakkestjerne, markjordbær, fjellrapp, gåsemure, rødsvingel, småsyre og dunkjempe. Smånøkkel (NT) og smalfrøstjerne (VU) er funnet i prøveflater innenfor lokaliteten (Holten 1999). Av sopp ble det bare funnet trivielle grasmarksarter og møkklevende arter i 2005 (Larsen m.fl. 2007), men i forbindelse med et buksoppkurs i september 2007 ble det registrert mange sjeldne steppemarkssopper her, bl.a. ble det gjort flere funn dvergjordstjerne (CR) og småjordstjerne (NT), samt kopperbrun sjampinjong (V), blek parasollsopp (DD), musserongvokssopp (NT), engvokssopp, krittvokssopp og kalkrøyksopp. For dvergjordstjerne er dette en av under 10 lokaliteter i Norge. Området er ikke så kalkrikt som områdene lenger vest i Nordherad. Dette betyr at lavfloraen ikke er så rikholdig av sjeldne steppearter som enkelte andre lokaliteter, selv om det finnes rikelig med bergvegger, blokker og knauser innimellom. Prikksteinlav finnes her og der. Ellers ble det registrert Rhizoplaca chrysoleuca, matt brunlav, steppeskiferlav (VU) og Psora globifera i området. På gamle gjerdestolper vokste skigardslav (Larsen m.fl. 2006). Aarrestad m.fl. (2005) gjorde undersøkelser av insektfaunaen på lokaliteten i 2005, og registrerte bl.a. en rødlistet kortvinge (Philonthus lepidus) (NT) og en billeart ny for vitenskapen; Cyhpa n. sp.
Påvirkning
Området beites godt av storfe og sau i kombinasjon, og det er svært lite gjødselpåvirkning, bare noe helt nede ved gardene.
Fremmede arter
Skjøtsel
Det er viktig at beitetrykket opprettholdes på lokaliteten, samtidig som det ikke gjødsles eller tilleggsfores. På grunn av at bergartene er hardere og ikke så sårbare for slitasje som f eks ovenfor Viste, kan også geit brukes her. Rydde einer i deler av området.
Landskap
Mangler
Totalareal
253 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Gaarder, G. 2006 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Haugan, R. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Jordal, J. B. 2007 Disciseda bovista (Klotzsch) Henn. - en ny steppeart for Norge. Agarica 27: xx-xx. Litteratur

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner