19.09.2017

Fakta: Naturtype


Mo


Id
BN00050911
Områdenavn
Mo
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng beitet
Verdi
Svært viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
06.08.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Store arealer med den akutt truete vegetasjonstypen kontinental tørreng, sammen med forekomst av en rekke rødlistearter, bl.a. 2 sårbare arter, gir grunnlag for verdi svært viktig (A).
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på Holten (1999), Larsen m.fl. (2006) og eget feltarbeid 06.08.2007. Lokaliteten ble også besøkt av Karl Johan Grimstad og Oddvar Olsen under kartlegging av dragehode i kommunen i 2011, og beskrivelsen er noe oppdatert i forhold til dette.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Øvre Nordherad, på oversida av Øverbygdsvegen ved Mo. Det er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot vegen i sør og skog rundt lokaliteten for øvrig, med unntak av mot vest der det er dyrket mark inntil. Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Lokaliteten ligger innenfor det rikeste området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei middels bratt, sørvendt li. Bart berg stikker fram i dagen flere steder.
Naturtyper
Tørrenger i mosaikk med hagemark og skogsbeite som beites av sau. Vegetasjonstype er veksling mellom kontinental tørreng /lågurteng (G7b) og flekkmure-sauesvingeleng (G8) i de åpne partiene.
Artsmangfold
Artsrike naturenger med følgende arter notert av Larsen m.fl. (2006): bitterblåfjær, sandfiol, setermjelt, gulmaure, sauesvingel, engkvein, kjerteløyentrøst, ryllik, lodnerublom, blåklokke, hvitmaure, bakkesøte (NT), tiriltunge, aurikkelsveve, gjeldkarve, dunhavre, fagerknoppurt og smalfrøstjerne (VU). Av beitemarkssopp ble det funnet to mycel av rødlistearten melrødskivesopp (NT), ellers beiterødskivesopp og silkerødskivesopp. Supplerende undersøkelser i 2007 medførte funn av noen vanlige beitemarkssopper, samt en forekomst av dragehode (VU) i vegkanten og smånøkkel (NT) på bergknauser. Kryssliste hos Holten (1999) angir i tillegg bittersøte (NT), hengepiggfrø (NT) og vårveronika (NT) fra lokaliteten. Ved besøk av dragehodelokaliteten i 2011 ble det funnet ca 20 planter av dragehode i vegkanten, men også spredt oppå en høyere kalkholdig veiskjæring.
Påvirkning
Beites av sau, og beitetrykket er moderat til godt.
Fremmede arter
Skjøtsel
For å bevare naturverdiene i området på sikt må det beites mer jevnlig her. Moderat beitetrykk med storfe er trolig det beste. Oppslag av lauvtrær ute på engene bør klippes ned. Gamle og hule trær må ikke hogges, spesielt ikke trær med spettehull.
Landskap
Mangler
Totalareal
58 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Holten, J. 1999 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Jordal, J. B. 2007 Disciseda bovista (Klotzsch) Henn. - en ny steppeart for Norge. Agarica 27: xx-xx. Litteratur

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner