28.07.2017

Fakta: Naturtype


Uppigard Viste øst


Id
BN00050914
Områdenavn
Uppigard Viste øst
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng beitet
Verdi
Viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
24.09.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Rødlistefunnene, bl.a. en sårbar art, gir grunnlag for verdi viktig (B).
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på Larsen m.fl. (2006) og eget feltarbeid 24.09.2007.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Nedre Nordherad, i nedkant av dyrket mark øst for Vistegårdene. Den er skarpt avgrenset mot dyrket mark i vest og nord, mens det er mer diffus overgang mot skog i sør. Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Lokaliteten ligger innenfor det rikeste området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området svært tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei tildels svært bratt sørvendt li, brattere i den østre delen enn i vest.
Naturtyper
Gjengroende naturbeitemark med tørrengvegetasjon (G7b) i vestre del, hovedsakelig sørvendt rasmark med kalkrikt finmateriale (glimmerskifer) i øst. redt furu og hengebjørk. I vest (vest for gjerde ved NP 0167 5908) større sammenhengende tørrenger som er mer intensivt beitet.
Artsmangfold
De vanlige tørreng og tørrbakkeartene i Nordherad opptrer også, rødlisteartene smalfrøstjerne (VU), sprikepiggfrø (NT) og smånøkkel (NT) opptrådte alle sparsomt. Dunhavre og gulmaure dominerte i partier. Lokaliteten har ganske store bergvegger som er i ferd med å gro til av skog på nedsiden. Bergene er imidlertid så høye at en del solelskende lavarter fremdeles holder stand oppe i berget. Bergarten er hardere enn på nærliggende lokaliteter (Vistehorten, Uppigard Viste), slik at forholdene for de aller mest krevende artene ikke er tilfredsstillende. Grynrosettlav (NT), skjellrosettlav (NT), kalkrosettlav, svovellav og Psora globifera finnes imidlertid på berget (Larsen m.fl. 2006).
Påvirkning
Ingen hevd ved befaringstidspunktet. Området har trolig blitt beitet av storfe inntil for noen år siden.
Fremmede arter
Skjøtsel
Det er viktig at beitetrykket opprettholdes på lokaliteten, samtidig som det ikke gjødsles eller tilleggsfores. Lauvoppslag bør holdes nede manuelt, dersom det ikke blir beitet ned. Det er meget positivt at det foretatt rydding av det nevnte området. Rydding av bjørk og hegg rundt det partiet med berg er en fordel for at artene på berget skal overleve.
Landskap
Mangler
Totalareal
13 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Haugan, R. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner