20.09.2017

Fakta: Naturtype


Uppigard Visdal


Id
BN00050935
Områdenavn
Uppigard Visdal
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå beitet
Verdi
Viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
02.08.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Ugjødslet naturbeitemark og bjørkehage med forekomst av både sårbare og nær truete arter gjør at dette er en klar B-lokalitet.
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på eget feltarbeid 02.08.2007.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Øvre Nordherad, på oversida av vegen vest for Vistdal. Den er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot dyrket mark i sør og mot utmark med skog for øvrig rundt lokaliteten. Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Vistdal ligger innenfor det rikeste området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei bratt sørøstvendt li med tynt jordsmonn. Bart fjell stikker opp knauser i østre del.
Naturtyper
Ugjødslet naturbeitemark i nedre del, og hagemark med bjørk i øvre/vestre del (ca 1/3 av lokaliteten). I naturbeitemarkspartiene er det veksling mellom dunhavre-dunkjempeeng (G7b) og flekkmure-sauesvingeleng (G8). På knauser og i områder med utglissent feltsjikt er det knavel-småbergknappsamfunn (F3c).
Artsmangfold
Artsrike tørrenger med dominans av flekkmure, gulaks, gulmaure, gjeldkarve, tiriltunge, setermjelt, aurikkelsveve, kjerteløyentrøst og hvitmaure. Smalfrøstjerne (VU) er vanlig i kantene, mens smånøkkel (NT) og marinøkkel (NT) er sparsomme. Småflekker domineres av flekkgrisøre, andre av engtjæreblom, uten at det er snakk om tjæreblomeng som vegetasjonstype. På de mest grunnlendte partiene finnes ettårsknavel, sølvmure, bakkemynte, bakkestjerne og lodnerublom. Av beitemarkssopp ble ravnerødskivesopp (NT), beiterødskivesopp, mørktannet rødskivesopp, tuet køllesopp, grønn vokssopp og kjeglevokssopp funnet.
Påvirkning
Lokaliteten blir beitet av storfe, og beitetrykket er godt.
Fremmede arter
Skjøtsel
Fortsatt jevnt beitetrykk med storfe er ideell skjøtsel for lokaliteten. Det må ikke gjødsles eller tilleggsfores her.
Landskap
Mangler
Totalareal
16 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner