20.09.2017

Fakta: Naturtype


Bergehaugen


Id
BN00050942
Områdenavn
Bergehaugen
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå beitet
Verdi
Svært viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
31.07.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Lokaliteten er en av de viktigste lavlokalitetene i Norge med hele 25 dels høyt rødlistearter registrert, og det er soleklar A-lokalitet. Lokaliteten er en av tre lokaliteter i Nordherad som er meget viktige for lav i steppeelementet. De to andre er bergene sør for Ulvsbu (innenfor Sandehorten naturreservat) og Viste Uppigard. I tillegg er kalktørrengene svært verdifulle både som naturtype og som voksested for flere sjeldne steppemarkssopp, bl.a. en kritisk truet art. Dette gjør at lokaliteten får verdien svært viktig, også fordi miljøet har en kombinasjon av meget god og langvarig hevd og svært kalkrike, tørre forhold.
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på Larsen m.fl. (2006), egen kort befaring 31.07.2007 og artsliste fra buksoppkurs i september 2007.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger langs den øvre bygdevegen i Nordherad, rett på østsiden av elva Senda, øst for Åbakken. På begge sider av vegen er det her tørre, beitebakker som er godt nedbeitet av sau. Øverst kommer det også inn soleksponerte bergknauser. Det er noe usikkert hvor langt oppover langs bekken lokaliteten strekker seg. Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Lokaliteten befinner seg innenfor det rikeste området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området svært tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei bratt sørvendt li. Eksposisjon og helningsgrad varierer noe lia pga framstikkende knauser og bergflater, med noe utflatende partier øverst i nordøst og de bratteste delene i sørvest og ned mot bekken.
Naturtyper
Naturbeitemark med kontinental tørreng på mye av arealet, samt en del flekkmure-sauesvingeleng (G8). Området har en utpreget tørrbakkeflora typisk for litt høytliggende marker, og disse går over i reinrosehei oppe på bergknausene.
Artsmangfold
Foruten karakterarter for kontinental tørreng som sauesvingel, dunkjempe og sandfiol, forekommer bl.a. bittersøte (NT) og rundbelg ovenfor vegen. Den rødlistede laven kalkskjold (EN) opptrer spredt på steinblokker i øvre del. Dette er trolig lokaliteten hvor også Sven Ahlner fant arten på 1950-tallet. Av fugl kan nevnes observasjon av tornirisk, en regionalt uvanlig art med sørlig utbredelse. På nedsiden av vegen var det også litt bakkesøte (NT), samt små tendenser til sesongfuktige partier med innslag av fjellfrøstjerne. Under befaring spesielt for å kartlegge lav ble det funnet en rekke interessante arter (RHA 01.09.2005): svovellav, Psora globifera, Phaeorrhiza sareptana (EN), Ca-loplaca tominii (EN), grynrosettlav (NT), Toninia alutacea, Toninia tristis (EN), kalkskjold (EN), Gyalidea asteriscus (CR), Buellia epigaea (EN), Rhizoplaca chrysoleuca og steppeskiferlav (VU). Tidligere er det også funnet Lecanora margacea (CR), Mycobilimbia fissuriseda (VU), Toninia nordlandica (VU), Toninia pennina (CR), Toninia physaroides (EN), Toninia sedifolia, Toninia opuntioides (EN), Heppia lutosa (CR), kalkrosettlav, steinrosettlav, Psora vallesiaca (EN), Rhizocarpon vorax, Squamarina lentigera (CR), S. degelii (EN)og Thyrea confusa (DD). De fleste av disse artene finnes sikkert fremdeles på lokaliteten (kanskje unntatt Heppia lutosa og Squamarina lentigera). Ett funn av buttklokkemose ble gjort på jord langs en liten sti ca 300 m opp langs bekken. Smånøkkel (NT) og hengepiggfrø (NT) er funnet i prøveflater innenfor lokaliteten (Holten 1999). Supplerende registreringer av beitemarkssopp i juli 2007 ga bl.a. funn av melrødskivesopp (NT), ravnerødskivesopp (NT), grønn rødskivesopp (NT) og lillagrå rødskivesopp (NT), samt store mengder av den tidligere rødlistede arten spissvokssopp. Under buksoppkurs i Nord-Gudbrandsdalen i september 2007, ble bl.a. dvergjordstjerne (CR), småjordstjerne (NT) og stor væpnerhatt (NT) funnet her. For dvergjordstjerne er dette en av under 10 lokaliteter i Norge.
Påvirkning
Området beites av storfe og sau på utmarksbeite, og beitetrykket er meget godt.
Fremmede arter
Skjøtsel
Det er viktig å opprettholde det gode beitetrykket. Fysiske inngrep i marka må unngås. I kantsoner kan det være ønskelig å rydde vekk busker og kratt, ikke minst av einer og gråor. Lokaliteten står i fare for å gro igjen med einerkratt, særlig i øvre del. Det er en fordel med hardere beitetrykk av sau eller storfe (ikke geit), samt å rydde kratt og einer.
Landskap
Mangler
Totalareal
55 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Holten, J. 1999 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Gaarder, G. 2006 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Haugan, R. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Einar Timdal 2008 Artskart Sentrale dataregistre/internett

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner