19.09.2017

Fakta: Naturtype


Nigard Visdal øst


Id
BN00050948
Områdenavn
Nigard Visdal øst
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng beitet
Verdi
Svært viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
02.08.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Artsrike, magre og ugjødslede enger på kalkrik grunn med flere rødlistearter og stort areal med kontinental tørreng gjør til sammen at verdi svært viktig (A) kan forsvares.
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på eget feltarbeid 02.08.2007.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Øvre Nordherad, på nedsida av vegen mellom Valbjør og Vistdal. Den er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot utmark i nord og furuskog i øst og sør (Vistehorten naturreservat). Mot vest er det dyrket mark. Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Nigard Visdal ligger innenfor det rikeste området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i en svært bratt sørvestvendt skråning og har tynt jordsmonn.
Naturtyper
Mager og ugjødslet, svært tørr naturbeitemark i god hevd. Dunhavreeng (G7b) i kantene og kontinental tørreng på resten av arealet.
Artsmangfold
Meget artsrike tørrenger. I kantene dominerer dunhavre, med innslag av subdominantene småengkall, gulaks, setermjelt og smalfrøstjerne (VU). I de sentrale, best beitede partiene er det tørreng/tørrbakkevegetasjon med gulmaure-gjeldkarve-tiriltungedominans. For øvrig er setermjelt, gulaks, småengkall, lodnerudblom, bakkemynte, aurikkelsveve, kattefot, tysk mure, hvitmaure, rundbelg, bakkestjerne, småsyre, dunkjempe (dominerende i partier) og flekkgrisøre vanlige. Rødlisteartene sprikepiggfrø, marinøkkel og smånøkkel (alle NT) forekommer sparsomt, førstnevnte bare i overkant av lokaliteten. Spissvokssopp ble funnet ganske vanlig under befaringen, men ellers var det generelt for tørt til å være en god lokalitet for beitemarkssopp.
Påvirkning
Lokaliteten blir ekstensivt beitet av storfe, noe som er optimalt for disse tørrengene.
Fremmede arter
Skjøtsel
Fortsatt jevnt beitetrykk med storfe er ideell skjøtsel for lokaliteten. Det må ikke gjødsles eller tilleggsfores her.
Landskap
Mangler
Totalareal
7,9 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner