19.09.2017

Fakta: Naturtype


Brennhaug


Id
BN00051003
Områdenavn
Brennhaug
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng i høyereliggende strøk og nordpå beitet
Verdi
Viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
02.08.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Lokaliteten får verdi viktig (B), både fordi flere rødlistearter er påvist og potensialet for ytterligere arter er godt, og fordi det er snakk om en del velhevdet naturbeitemark på nokså kalkrik mark. Lokaliteten er noe dårlig avgrenset mot utmarka i nord, og avgrenset areal inkluderer også enkelte inngjerdede boligtomter uten spesiell naturverdi.
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på Larsen m.fl. (2006) og eget feltarbeid 02.08.2007.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger på oversiden av den øvre bygdevegen i Nordherad, der skogs- og setervegen innover Nordheringslii tar av. Det er diffuse overganger mot mindre beitede arealer med mye einer rundt hele lokaliteten. Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambro-siluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, slik som her ved Brennhaug. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei slak sørøstvendt li, med litt ulik eksponering pga vegkanter og skjæringer.
Naturtyper
Ugjødslet naturbeitemark i mosaikk med inngjerdede hustomter, litt skog og veger. Følblombeiter (G4a) nede ved hovedvegen, mens det er flekkmure-sauesvingeleng (G8) lenger opp.
Artsmangfold
Karplantefloraen bærer preg av langvarig beite, og virker samtidig ikke riktig så kalkkrevende og tørrbakkepreget som det som ofte kan finnes andre steder i Nordherad. Flere kravfulle arter forekommer likevel, som bittersøte (NT), bakkesøte (NT), sandfiol og fjellnøkleblom (NT). I tillegg er det en del beitemarkssopp her, inkludert flere rødlistearter som ravnerødskivesopp (NT), Entoloma pratulense (NT), samt fiolett rødskivesopp og hvit kragesopp. Potensialet for flere kravfulle og rødlistede arter er høyt (Larsen m.fl. 2006). Supplerende registreringer i august 2007 ga i tillegg funn av lillagrå rødskivesopp (NT) og rombesporet rødskivesopp (NT), samt noen mer vanlige beitemarkssopper. smånøkkel (NT), marinøkkel (NT) og en del beitemarkssopp, bl.a. ravnerødskivesopp (NT) og spissvokssopp.
Påvirkning
Beitetrykket er godt, primært av sau og storfe på utmarksbeite.
Fremmede arter
Skjøtsel
Det er viktig å bevare et fortsatt godt beitetrykk, samtidig som engene ikke blir gjødslet. En bør unngå fysiske inngrep i marka, for eksempel anleggelse eller utvidelser av boligtomter. Det er ønskelig å opprettholde skogsdrifta og gjerne fjerne noe oppslag av gran og andre trær, men dette bør skje skånsomt uten særlig markslitasje. Lagring av tømmer og lignende bør unngås på åpen beitemark. Noe rydding av einer er også ønskelig, helst manuelt.
Landskap
Mangler
Totalareal
44 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser
Gaarder, G. 2006 Feltundersøkelser Feltundersøkelser

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner