19.09.2017

Fakta: Naturtype


Hellelykkja sør


Id
BN00051007
Områdenavn
Hellelykkja sør
Vågå
Naturtype
Naturbeitemark
Utforming
Frisk/tørr, middels baserik eng beitet
Verdi
Viktig
Utvalgt naturtype
Nei
Registreringdato
24.09.2007
Nøyaktighetsklasse
20 - 50 m
Tilstand
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Påvirkningsfaktor
Verdibegrunnelse
Med en god bestand av smalfrøstjerne, samt funn av to nær truete arter, og ganske stort areal med rik tørreng, er det vanskelig å gå under verdi viktig (B) på tross av manglende hevd. Men dersom hevden ikke gjenopptas snarlig, vil verdien raskt kunne bli redusert.
Innledning
Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den 26.03.2008, basert på eget feltarbeid 24.09.2007.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i lia mellom Hellelykkja og Helle i Nordherad. Den er skarpt avgrenset og skilt med gjerde mot dyrket mark i nord og skog i vest, samt mot beitemark i hevd mot en gardsveg i nord, dyrket mark i vest, gardstunet på Brattland i øst og skilt med gjerde mot aktivt beiteområde i sør og øst (Helle). Det går et geologisk skille i Nordherad ved Helle. Vest for Helle finnes kambrosiluriske skiferbergarter (mørk glimmerrik leirskifer) og grønnstein-amfibolitt, mens berggrunnen øst for Helle består av hardere og mindre neringsrik sparagmitt. Lokaliteten ligger ut fra berggrunnskartet i det rike området. Over denne berggrunnen er det kun et tynt lag med løsmasser. Dette, sammen med den soleksponerte beliggenheten og minimalt med nedbør, gjør området svært tørkeutsatt. Lokaliteten ligger i ei bratt, sørvendt li, og i de bratteste partiene er det åpen mineraljord.
Naturtyper
Gjengroende naturbeitemark med noe baserik tørrengvegetasjon (G7b). Små sørvendte bergvegger/knauser som ikke virket er spesielt kalkrike.
Artsmangfold
Middels artsrike tørrenger med gulmaure, gjeldkarve, dunkjempe, flekkgrisøre og smalfrøstjerne (VU) som dominerende arter i de mest grunnlendte partiene. I områder med noe mer jordsmonn hadde store grasarter og ryllik tatt over. I bratte partier med utglissent feltsjikt kom bakkemynte, smånøkkel (NT) og sprikepiggfrø (NT) i beskjedent monn. På bergveggen ble det funnet olavsskjegg og berggull. Potensial for sjeldne lavarter i steppeelementet tilknyttet bergveggene og steppemarkssopp i partier med utglissent feltsjikt.
Påvirkning
Det var ikke hevd på arealet ved befaringstidspunktet, og det kunne se ut til at det hadde gått noen år uten beiting.
Fremmede arter
Skjøtsel
Beiting bør gjenopptas så raskt som mulig på lokaliteten, og det bør også ryddes en del lauvkratt.
Landskap
Mangler
Totalareal
7,8 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Larsen, B. H. 2007 Feltundersøkelser Feltundersøkelser

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner