24.11.2017

Fakta: Naturtype


Flatafjellet-Bynuten


Id
BN00081057
Områdenavn
Flatafjellet-Bynuten
Sandnes
Naturtype
Kystlynghei
Utforming
Tørr lynghei
Verdi
Viktig
Utvalgt naturtype
Ja
Navn på utvalgt naturtype
U06 - Kystlynghei
Registreringdato
11.11.2009
Nøyaktighetsklasse
< 20 m
Tilstand
Moderat-sterkt gjengrodd
MOB-Land prioritet
G Ikke vurdert
Modellert
Nei
Gjennomsnittsdyp
Forvaltningsplan
Nei
Forvaltningsavtale
0
Forvaltningsavtale inngått
Forvaltningsavtale utløper
Bruk
Beite, Brenning
Påvirkningsfaktor
Kraftlinjer og vindkraftanlegg
Verdibegrunnelse
Lokaliteten har stor andel av tørrhei som er en sterkt truet vegetasjonstype. Det er imidlertid en god del gjengroing som trekker ned verdien noe. Dette er sannsynligvis lokaliteten med mest tørrhei i Sandnes kommune som fortsatt er i en viss hevd, og området gis verdi viktig (B-område). Lokaliteten har potensial for høyere verdi ved økt skjøtsel.
Innledning
Lokalitet med stor andel tørrhei dominert av røsslyng, beliggende nordvest for Bynuten på grensa mot Gjesdal. Turløyper til Selvikstakken og Bynuten fra Sandnes går forbi lokaliteten. Avgrensning er i stor grad gjort mot områder som går over mot skog, men også mot tidligere innmark. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane 11.11.2009. Undersøkt i forbindelse med skjøtselsplan for Selvik utmarkslag (Madland, H., Tovslid, B. og Oddane, B. 2008).
Beliggenhet
Naturtyper
Kystlynghei D07. Tørrhei H1 70 % Fukthei H3 30 % Vegetasjon: Hele det avsatte området er kystlynghei (D07). Det er innslag av fattige myrer, men de inngår i fuktheiutformingene (H3). Det spesielle med lokaliteten er stort innslag av tørrhei dominert av røsslyng (H1). Tørrhei er en sterkt truet vegetasjonstype. Det er noe fukthei (H3) i lokaliteten, men tørrheiandelen anslås til minimum 70 % av arealet.
Artsmangfold
Det ble funnet ordinære arter knyttet til tørrhei og fukthei. Røsslyng, blåtopp, bjønnskjegg, enkelte furu og bjørk, noe einer, rome, blåbær, blokkebær, tyttebær, geitsvingel, engkvein, finnskjegg, pors, klokkelyng, tepperot, lusegras, bjønnkam.
Påvirkning
Området er beitet av sau. Det er gjennomført lyngbrenning her, sist for noen få år siden. Skille mellom brente arealer og områder med grov lyng og oppslag av bjørk, furu og einer er svært tydelig i området. Lokaliteten grenser mot tidligere innmarksarealer som delvis er gjødslet, men det er ingen gjødselpåvirkning innenfor lokalitetsavgrensningen. Beitepresset er for svakt til å opprettholde naturtypen, og det er stor grad av gjengroing i området. Det åpne lyngheipreget er likevel i stor grad ivaretatt, og området som nylig er brent viser svært god gjenvekst av røsslyng. Det går to store kraftlinjer gjennom lokaliteten i nordre del, og turstier passerer gjennom området.
Fremmede arter
Skjøtsel
Lyngbrenning bør fortsettes og settes i system, i tråd med prinsippene beskrevet i utarbeidet skjøtselsplan. Det er også ønskelig med økt beitepress. Gjødsling, fysiske inngrep og treslagsskifte bør unngås. Mulige trusler: Fortsatt gjengroing og lavt beitepress, oppgjødsling, fysiske inngrep. Kartavgrensing og stadkvalitet oppdatert av Fylkesmannen etter ein gjennomgang av alle kystlyngheiområde i 2013 og 2015 (ulike datakjelder som ortofoto, skrå flyfoto, AR5, FKB-kartdata, godkjend spreieareal, skjøtselsplanar, synfaringar).
Landskap
Mangler
Totalareal
1165 daa
Kilder
Navn År Tittel Lenke Kildetype
Søyland, R. og Oddane, B. 2009 Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune. Tilleggsregistrering av naturtyper med hovedvekt på kystlynghei. Ecofact rapport 79 - 2009. Feltundersøkelser
Madland, H., Tovslid. B. og Oddane, B. 2008 Skjøtselsplan. Selvik utmarkslag, Sandnes kommune. Naturforvalteren AS rapport 7 – 2008. Litteratur
Dokumenter
    • image
    • Flatafjellet-Bynuten (Kystlynghei)
    • image
    • Flatafjellet-Bynuten (Kystlynghei) 2
    • image
    • Flatafjellet-Bynuten (Kystlynghei) 3
    • image
    • Flatafjellet-Bynuten (Kystlynghei) 4
    • image
    • Flatafjellet-Bynuten (Kystlynghei) 5

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner